Blackbeard

Edward «Blackbeard» Teach var en berykted pirat som levde på 1700-tallet. Han levde ikke veldig lenge, men han var kjent nok til å bli fryktet av mange. Det ble sagt at han knyttet lunter i skjegget og håret for at fjeset skulle bli omringet av røyk, for å se mer skremmende ut. I dag er han et ikon på den stereotypiske piraten og er fortsatt blant de mest kjente piratene gjennom historien. Han har blant annet dukket opp i filmer som Pirates of the Caribbean. Selv om han også var veldig kjent, var han ikke en av de mest suksessfulle piratene i historien, og har heller ikke falt inn på en uoffisiell liste over de mest ondskapsfulle piratene gjennom tidene, i motsetning til en av mannskapet hans.

Under koloni-tidene ble det sendt ut kaperfart fra de store landene, som England, Portugal og Nederland. De ble sendt ut med et mannskap som skulle kapre motstanderne sine skip. Når de lenger ikke fikk bruk for disse kaprerne, ble de arbeidsløse, så noen bestemte seg å fortsette med kapringen og leve av det. Slik ble de kjent som pirater, og det sies at selveste Blackbeard var medlem av mannskapet på et slikt skip i løpet av den Franske krigen, hvor han fikk bevist sin styrke og tapperhet. Som alle andre sjørøvere har Blackbeard sitt eget piratflagg, eller «Jolly Roger» som det kalles. Det består av et skjellet som stikker et spyd inn et hjerte mens det skåler til djevelen. Hensikten med flaggene var å true eller skremme fienden.

Hans tidlige liv

Det er ikke mye som vites om barndommen til Blackbeard, men de fleste tror at hans død var i en alder mellom 35 og 40. Han blir oftest kalt Blackbeard, Edward Teach eller Edward Thatch, men det finnes flere stavelser av etternavnet hans som f.eks. Thatch, Thach, Teache, Thack, Tack, Thatche og Theach. En tidlig kilde hevder også at etternavnet hans var Drummon, men det er mangel på dokumentasjon til å støtte denne kilden, men det er mulig, siden mange pirater ikke brukte sine egentlige navn, for å ikke ødelegge familien.

Etterfulgt av de mange koloniene England hadde skaffet seg og slavehandel, ble Bristol en viktig havn. Det sies at Blackbeard vokste opp der, og han kunne sannsynligvis lese og skrive. Når han ble drept fant de et brev som var adressert til Blackbeard, fra Tobias Knight, som var , så det spekuleres på om han ble født inn i en rik og mektig familie.
Det kan hende at Blackbeard endte opp i Karibien helt på slutten av 1600-tallet på et handelskip, som mest sannsynlig var et slaveskip. I følge en forfatter fra 1700-tallet ble det sagt at Blackbeard var en sjømann som opererte fra Jamaica på et kaprerskip under Dronning Annes krigen, og hadde utmerket seg med sin uvanlige tapperhet og dumdristighet.

Hornigold

I løpet av det 17. og det 18. århundret ble Karibien en plass hvor mange hendelser foregikk. Den tidligere kapreren som hadde blitt pirat, Henry Jennings, og etterfølgerne hans bestemte seg for å bruke den ubebodde øya New Providence som en base. Øya var ganske nærme Florida og ble ofte passert av europeiske handelskip. Havna i New Providence kunne holde opp til flere hundre skip, og den var for trang til at Marinens større skip kunne komme inn.

Blackbeard var en av de som likte godt å ta i bruk øyas fordeler. Etter å ha signert Freden i Utrecht, som var en rekke fredsavtaler som førte til slutten på den spanske arvefølgekrigen i mars og april 1713, flyttet Blackbeard dit fra Jamaica. Det var da han selv ble involvert i sjørøveri, og i 1716 meldte han seg inn i mannskapet til Benjamin Hornigold. Blackbeard mottok kommandoen over en slupp, et lite seilskip, som Benjamin hadde kapret.

Blackbeard og Hornigold, med hver sin slupp, satte kurs for fastlandet for de stjal en båt med 120 tønner med mel som seilte ut fra Havanna, og senere tok de 100 tønner med vin fra en slupp fra Bermuda.

Det var i løpet av sine reiser med Hornigold at Blackbeards tidligste rapporter, hvor han ble beskrevet som en pirat med sine egne rettigheter, med kommandoen over et stort mannskap. I en rapport skrevet av kaptein Mathew Munthe, som var på en anti-sjørøver patrulje for Nord Carolina., beskrev han at Blackbeard opererte en slupp med 6 kanoner og 70 menn.

I september møtte Blackbeard og Hornigold en mann som het Stede Bonnet. Han var en landseier og en militær offiser fra en mektig familie, som han gått over til sjørøveri tidligere det samme året. Mannskapet til Stede besto av 70 menn som var misfornøyd med Stedes kommando, så med Stedes tillatelse fikk Blackbeard kontrollen over skipet hans: Revenge.
Piratenes flåte inneholdte da 3 skip. Blackbeard på Revenge, Blackbeards gamle slupp og Hornigold på Ranger. I oktober ble et annet skip kapret og lagt til i flåten.

Som en tidligere britisk kaprer, drev Hornigold bare med angrep på skip fra fiendens land, men synet av britiske lasteskip som seilte forbi uten skader for mye for mannskapet. På slutten av 1717 ble Hornigold degradert, og etter det bestemte han seg for å pensjonere seg fra sjørøveri. Han tok Ranger og en av sluppene med seg. Blackbeard og Hornigold møttes aldri igjen siden da. Hornigold tok senere i mot kongens benådning fra Woodes Rogers i Juni 1718.

Blackbeard

Den 28. november hadde Blackbeards to skip angrepet et Fransk skip ved kysten av Saint Vincent. Hvert skip angrep fra hver sin kant og etterhvert fikk de kapteinen til å gi opp. Skipet var La Concorde som fraktet et last med slaver. Blackbeard og mannskapet hans seilte skipet til Bequia, hvor de kvittet seg med mannskapet og lasten og konverterte det til sitt eget. Han utrustet det med 40 kanoner og omdøpte det til Queen Anne's Revenge.

Nå var Blackbeard selvstendig og var nå kaptein over eget mannskap. Han seilte nær øya St. Vincent, hvor han tok et stort skip som ble kalt The Great Allan. Han fikk hele skipet plyndret og så satte de fyr på det. Blackbeard begikk masse sjørøveri ennå, og en gang utpresset han guvernøren av Charleston. Blackbeard krevde en kiste med medisin, hvis ikke ville alle fangene (som var alt mannskapet på en rekke skuter han hadde kapret) bli drept, og skipene skulle bli om til aske. Blackbeard fikk ønsket sitt oppfylt og fikk en kiste med medisin med en verdi av 300 pund.

Før Blackbeard satte ut på nye eventyr, giftet han seg ei jente på 16 år. Selveste guvernøren kom også til seremonien. Det ble rapportert at dette var Blackbeard's 14. kone, av dem var 12 fortsatt i live. Selv om den nye kona hans var ung, oppførte han seg meget brutalt mot henne, som brøt med all form for sømmelighet, til og med blant mannskapet.

Død

Blackbeard ble drept av den modige Løytnant Maynard.Blackbeards menn var sjanseløse mot de veltrente soldatene til Maynard, mens Blackbeard og Maynard sloss en mot en. Blackbeard tapte til slutt og ble halshugget og hodet hans ble hengt på enden av baugsprydet på båten. En myte sier også at når kroppen ble kastet i havet, svømte den fortsatt rundt mens hodet snakket, men om vi skal være realistiske er dette veldig tvilsomt.

Det sies at Blackbeard samlet en imponerende mengde skader gjennom livet før han ble drept. I følge kilder skal han ha blitt skutt 20 ganger før han ble drept, kun under slaget mot Maynard.

Konklusjon

På denne tiden var jo boktrykkerkunsten oppfunnet, så dokumentasjon på hendelsene ble det sikkert mye av. Men i motsetning av slik vi har det i dag, hvor historien skal helst være sann og likegyldig, så var det lite sannsynlig at gode ting ble sagt om Blackbeard. De som dokumenterte hendelsene var oftest lovlydige folk, som holdte seg på den «gode» siden, så frykten og beskrivelsen av Blackbeard ble mest sannsynlig overdrevet i stor grad. Men om det en gang levde en pirat som ble kalt Blackbeard er det lite tvil om, siden mange bevis tyder på at han eksisterte. I 1996 ble det også funnet rester av et skip som sannsynligvis er Queen Anne's Revenge, i Nord Carolina.

Blackbeard

onsdag 25. januar 2012

Spørsmål

tirsdag 24. januar 2012

Edward «Blackbeard» Teach – ca. 1680 – 1718

søndag 22. januar 2012

Kilder